Flatås Lions – 15 år

Flatås Lions er 15 år. Det ble feiret mandag 12.desember, og det var mange som ville være med på festen. Det er en viss mulighet at det har en sammenheng med at Åge Aleksandersen ville være sammen med oss. Ca. 70 var til stede, og fikk oppleve Åge i storform. Vi er utrolig takknemlig for at han prioriterte Flatås Lions i en hektisk hverdag med boksignering.

15 år er for så vidt ingen høy alder, men det positive er jo at laget har vokst i antall spillere og engasjement i løpet av disse årene. Så er det jo utrolig artig at tre av spillerne holder koken etter 15 år. Lise, Arne og Jørn er fortsatt med etter starten i 1996. Tilflyt av spillere har skjedd årlig, ja til og med dette året har vi fått ny spiller, Alexander. Nå er vi 23 spillere og nok til å stille med to lag under kamper og turneringer. To lag satt sammen etter ferdighetsnivå. Dette har gitt stor spilleglede i begge lag. Kanskje har det en sammenheng med opplevelsen av mestringsfølelse og fair play.

En annen ting som er verdt å nevne dette året er oppslutningen av foreldre, bofellesskap og støttekontakter. Når vi er ute på reiser er det mange som vil følge laget, ja til og med på treninger har vi mange tilskuere. Mange tar ansvar og vil bidra, hver på sin måte. I Jubileumsåret vil jeg først og fremst nevne Petter, som trofast følger Torgrim på trening og kamp. Nå leder han også treninger i mitt fravær, og gjør en utrolig god jobb. Flatås Lions lever godt uten sin hovedtrener, og når Petter ikke kan, ja da er det flere av foreldrene som tar ansvar. Flatås Lions er privilegert. Det er ikke bare spillerne som har funnet sin trivselsarena. Det har foreldre og alle andre som følger laget.

Jubileumsåret ble også spesielt i og med at vi for første gang fikk vår hovedsponsor, Møller Bil Trondheim. Vi er utrolig takknemlig for økonomisk støtte, men også for deltagelse og engasjement rundt laget. Så er det også mange andre som har støttet oss økonomisk dette året, og som gjør at vi har en sunn og god økonomi. Takk også til hovedstyret til Flatås IL og til Fotballavdelingen. Her er det støtte og hjelp å få!

Så fikk vi en feiende flott avslutning på jubileumsåret, først og fremst takket være Åge Aleksandersen som satte av god tid. Likevel, fest hadde det ikke blitt uten gode kaker, gode lokaler som vi fikk låne av Flatåsen skole, og ikke minst at alle kom med godt humør, glede og takknemlighet for at Flatås Lions finnes.

Vi ønsker alle våre venner, God jul og godt nytt år!

Debuten

Alexander har trent sammen med Flatås Lions siden i sommer, og han har vært trofast. Det er godt med en «prøvetid», se om trivselsfaktoren er der, og om lysten til å fortsette er til stede. Alt har klaffet, og bestemmelsen til å begynne på Flatås Lions var ikke vanskelig å ta. Da spillergruppa fikk beskjeden om at Alexander blir fast på laget, ble beskjeden tatt i mot med stor jubel! 

Så var det å kaste seg rundt. Fotballdag på Kolstad ventet. De siste kampene utendørs denne sesongen. Alexander trenger spilletrøyer. Det gikk akkurat, og da Alexander dukket opp på Kolstad, stod Stig Morten og Jørgen klar med trøyene. Høytidelig overrekkelse og velkommen til Flatås Lions! 

Og for en debut det skulle bli. Alexander er rask. Han er typisk lagspiller med godt blikk for spillet. Han har en god pasningsfot, og elsker å gjøre andre god. Vi møter Ranheim i første kamp. Laget vi tapte mot i finalen i Drammen. Nå er det tid for revansje. Kampen er tett og jevn, men Flatås Lions har et lite overtak hele veien. Da er det at det skjer. Et herlig angrep med mange trekk, og til slutt havner ballen hos Alexander. Han tar ballen på volley, et nydelig treff, og ballen suser i mål, utagbar for Ranheims gode keeper. 1-0!!! Og det ble sluttresultatet. 

Litt av en debut for Alexander, og jeg har aldri sett ham så glad. Glede var det mye av på Kolstad denne lørdagen, og når det gjelder å debutere, ja så var det nettopp det det Kolstad Fotball gjorde som arrangør for denne turneringen. Flott arrangement, og en stor takk for alle som fikk oppleve denne fine lørdagen med masse idrettsglede. En av dem som ikke angret på turen til Kolstad, var Alexander!!! En herlig debut for Flatås Lions!

Gulljenta!

Første trening etter Landsturneringa, og stemninga var høy! Vi begynte med «rosestund». Hver spiller fikk konkret og velfortjent ros etter dagene i Drammen, Slikt blir det samhold av, ja vi gleder oss over hverandres prestasjoner, i kamp og på trening. Selv om seks spillere manglet på kunstgresset på Flatåsen, var stemningen høy og latteren satt løst. Ikke minst hos kaptein Lise. Kanskje var det fordi hun hadde med seg en helt spesiell medalje. I Drammen ble det sølv, men i Athen ble det gull! Det norske landslaget i håndball gjorde det utrolig godt under Special Olympics. Det var en meget stolt Lise som viste frem medaljen av edelt metall da treningen var ferdig, og hun var ikke den eneste som lot seg fotografere. Hele laget stilte opp for fotografene! Nå venter vi bare på at alle er på plass slik at Flatås Lions får tatt årets lagbilde.

Gratulasjoner til sølvlaget Flatås Lions, og store gratulasjoner til gulljenta Lise!

Finale!!!

Det er en regnfull søndag i Drammen. Spenningen er til å ta og føle på. Flatås Lions skal spille finale, og det på hjemmebanen til Strømsgodset, Marienlyst. Vi har vunnet alle våre innledende kamper og semifinalen. Nå venter Ranheim, og regnet siler ned. To Trondsheimslag i finalen. Da blir det en jevn kamp, og det ble det.

Kampen bølger frem og tilbake, og det står lenge 0-0. En utrolig tett og fin kamp, men i begynnelsen av andre omgang skjer det. En herlig scoring av Marius fører Flatås Lions i ledelsen. 1-0. Spillerne kjemper som løver for å beholde ledelsen. Jeg ser på klokka, men har mistet oversikten, og når jeg spør dommeren hvor lang tid det er igjen, får jeg beskjed om at det er to minutter. Dette klarer vi! Men jeg har ikke tenkt tanken ferdig før det smeller. Et herlig langskudd fra Ranheim. Ballen sitter klistret i krysset. 1-1. Seieren glapp.

Men vi har ny mulighet. Det blir 2x5 minutter og første målet vinner. Ingen ting skjer. Spillerne er slitne. De har gitt alt i regnværet. Straffesparkkonkurranse. Ranheim vinner! Det blir sølv til Flatås Lions. Da er det lov å være skuffet, men på veien til hotellet sitter vi våte i bussen, og Marius bryter stillheten. «Nå har jeg lyst at vi gir sølvlaget en skikkelig klapp!» Det formelig eksploderte av hender som klappet og glade utrop, og når applausen stilnet kommer det fra Marius igjen: «Og nå klapper vi for Ranheim!!!» Applausen var nesten enda sterkere. Tenk at en spiller foreslår å applaudere for dem som slo oss i finalen. Det forteller mye om respekt og Fair Play, og jeg kjente inne i meg; vi tapte ikke, vi vant sølvet!!!

Slik har vi hatt det helt siden vi kom til Drammen. Dagene har vært preget av respekt, omsorg og ikke minst oppmuntring. Jeg er stolt over å få trene et slikt lag, 21 spillere fordelt på to lag ut fra ferdighetsnivå, Flatås 1 og Flatås 2. Her er det ingen surmuling for ikke å få spille på det «beste» laget. Nei, noen ber rett om å få spille på det «dårligste». Det handler om å finne den rette mestringsarena. Det skaper trygghet.

Takk til foreldre og ledsagere, og ikke minst spillerne! Neste år venter Kristiansand. Vi gleder oss allerede.

Inkludert!

-Helge!!!

Det ropes over hele banen. Andreas har scoret! Det er stor glede blant spillerne som om det var det avgjørende målet i en viktig seriekamp, men det er jo bare trening.
-Det var jeg som sentret til Andreas!
Siv kommer smilende mot meg, og tydelig stolt.
-Du skjønner det, Helge, alle må være med!

Hun har skjønt poenget vår nye spiller, Siv. Etter mange år i Rosenborg PU, kom hun til Flatås Lions sammen med mor Eva, som følger henne trofast på trening og kamp.

-Siv ble inkludert av de andre spillerne fra første stund, og hun stortrives. Ja, hun har vært som et eneste stort smil etter at hun begynte her.

Nå er det mor Eva som har ordet, og hun har ikke bare omsorg for sin datter. Det første hun spurte om, var om hun kunne få vaske vestene, og det var på Sivs første trening. Så nå har spillerne rene vester på hver eneste trening. Det er nye trening, og vi tar en liten prat sammen.

-Siv har Turner syndrom, og har alltid vært liten, men har aldri vært mobbet av den grunn. Da hun gikk om igjen 1.klasse, kom det ingen negative reaksjoner fra de andre barna. Barna er greie sånn. Når de har fått sin forklaring på hvorfor Siv er litt annerledes, så er det helt i orden.

Eva snakker seg varm, og forteller hvor mye dette miljøet betyr for datteren og henne selv.

-Fra første dag ble Siv inkludert, og når Andreas sa til henne at de var kamerater, ja da strålte hun av glede. Men det er ikke bare hun som er inkludert, for det har jeg også erfart. Det betyr utrolig mye å få være sammen med andre foreldre. Vi deler erfaringer, ja Flatås Lions er en viktig arena for oss voksne også. I dag har jeg forresten snakket med Anne Lise, mora til Stig Morten. Nå har jeg fått vite litt mer om hvordan det er å være mor til en gutt med Downs. Jeg lærer alltid noe nytt i dette fellesskapet av spillere og foreldre.

-Helge! Vi blir avbrutt av utålmodige spillere. Treningen må starte opp, og på sidelinja fortsetter samtalen mellom Eva og Anne Lise, mens barna svetter ute på banen. Flatås Lions er mer enn fotball! God sommer!

Trener Helge – 60 år!!!

Det var trangt om plassen på Klubbkontoret til Flatås IL tirsdag kveld, og en herlig stemning. Det var ikke bare spillere og foreldre som strømmet på, det gjorde også kakene!!! En skikkelig kakefest med høy trivselsfaktor. Praten gikk rundt bordene, men det ble stille da kaptein Lise tok ordet for å gratulere trener Helge med dagen. Hun overrasket treneren med en gavesjekk som kan brukes på Felleskjøpet. Der blir det vel ikke ny treningsdrakt eller fotball, men treneren har mye flott å velge mellom. Overraskende og veldig populært.

Festen fortsatte med en utrolig fin billedkavalkade av Tore der alle spillerne var representert sammen med trener Helge. Latteren satt løst, ja det ble et morsomt og flott innslag på festen. Så, like før Tore var ferdig dukket et kjent ansikt opp i døra, RBK-spilleren Fredrik Winsnes. Han ble mer nervøs over å se et fullsatt klubblokale enn å spille viktige fotballkamper. Da han sjokket la seg tok han frem gitaren, men først var det spørsmål. Masse spørsmål. Hvorfor er RBK så dårlig i år??? Fredrik fikk mye å bryne seg på, men alle trodde på seriegull. Så kom sangen, og herlig gitarspill. Hyllest til Roar Strand og hyllest til Steffen, og da RBK-sangen startet, sang alle med. Et flott innslag der Fredrik benyttet anledningen til å oppmuntre alle til å legge vekt på tekniske øvelser, basisferdigheter. Et godt og viktig innspill.

En herlig kveld der praten og latteren satt løst, og nok en bekreftelse på hvor viktig sosialt fellesskap, trivsel og hygge er for et fotballag. Flatås Lions er en arena for livsglede og mestring!

Lise er reiseklar!

Lise pakker kofferten. Nå venter en treningsuke på Rhodos og en uke i Athen. Hun er tatt ut for å spille på det norske landslaget under Special Olympics, OL for utviklingshemmede. Hun gleder seg stort! Spesielt gleder hun seg til Åpningsseremonien som bruker å være storslagen, ja et OL verdig. Så blir det jo spesielt å spille med det norske flagget på brystet.

Lise begynte med håndball omtrent samtidig som hun begynte å spille fotball for Flatås Lions. Når det gjelder håndball har pappa Per vært drivkraften i alle år. Han har lagt ned et fantastisk arbeid for Rapp-pian, men har også fulgt Lise til Flatås Lions. En utrolig innsats, ikke bare for sin datter Lise, men også for de andre som gjennom hans arbeid har fått et godt håndball-tilbud i Trondheim. Er det noe rart at mor og far er stolt.

Men det er ikke første gang Lise representerer Norge under OL. Hun har også vært i Irland med flagget på brystet. Nå venter Hellas og Athen. Lørdag 18.juni setter hun seg på flyet sammen med de andre spillerne. Flatås Lions ønsker sin kaptein lykke til, og gleder oss til referat når hun er tilbake. Heia Lise!

Bestefar!

Han har imponert oss alle, ja vi har rett og slett latt oss berøre av bestefars omsorg og kjærlighet til Andreas. Ja, John har tatt Flatås Lions med storm, slik Andreas også har gjort. Alltid har han en god kommentar og det lune smilet smitter. Trening etter trening, kamper og lange turer, John Krogh dukker opp med Andreas. Knytter skolisser til barnebarnet, og gjør ham klar til trening og kamp.  

-Flatås Lions er kanskje det beste som har skjedd Andreas.
Han smiler og klør seg over skjeggstubbene.
-Det er bare herlig å se trivselen, ja se fremgangen. Han er så utrolig ivrig. I dag har han nesten drevet telefonterror. Jeg tror han har ringt 4-5 ganger om treninga.
“Kommer du ikke snart bestefar?”

John vet litt om fotball. Han spilte på RBK’s gutte og juniorlag, og etter noen års opphold og spill for Freidig, kom han tilbake til RBK i 1961og scoret mange mål før han ble spillende trener i Sverige i 1964, nærmere bestemt Karlshamn. John er ivrig når han forteller om sin fotballkarriere.

-Det ble også 11 landskamper for Norge, og jeg husker kampene mot Skottland best.
Før disse landskampene skulle alle intervjue meg, også VG.

John er beskjeden. Han liker ikke å skryte om sin storhetstid som fotballspiller i RBK og det norske landslaget.

-Når jeg ser Flatås Lions trener og spiller kamper, ja så kribler det litt i denne gamle skrotten, ikke minst i beina. Men først og fremst gleder jeg meg over å se Andreas utvikling, jeg ser at han trives, og jeg er så glad for at han har funnet seg så godt til rette her i Flatås Lions. Det betyr så utrolig mye for meg å se at Andreas og de andre på laget er så gode venner. Flatås Lions har rett og slett gitt denne gamle bestefaren ny livsgnist!

Fin start på årets sesong!!!

Flatås Lions har kommet godt i gang med årets sesong. I slutten av april gikk turen til Skatval. En fin kveld der vi møtte våre fotballvenner fra hele Trøndelag.  Nå sist søndag var det Lerkendal som åpnet sine porter. Herlige kamper på Rosenborgs treningsfelt i strålende vær, og mange benyttet anledningen til å oppleve strålende idrettsglede. Den eneste skuffelsen var at vi mistet kampen mellom RBK og Sogndal på grunn av fotballstreiken. RBK hadde nemlig tenkt å invitere spillere og foreldre til kampen, ja med innmarsj på Lerkendal før kampstart. Hele 46 personer fra Flatås Lions hadde meldt sin ankomst.

Treningene er også i full gang på kunstgressbanen på Flatåsen. Hver mandag 18.00 samles vi, og det har vært fin innsats og stort fremmøte på treningene så langt. Gledelig er også at antall assistenter på treningene vokser. I går var vi 5 trenere i aktivitet med tekniske øvelser i en hel time. Det lover godt!

Flatås Lions er 15 år dette året, og det markeres også med nytt materiell. Nye spilletrøyer, og i går ble det nye bag til alle spillerne. Flatås Lions takker alle som har gjort dette mulig. Ikke bare har det vært en nødvendighet, men slikt skaper trivsel og glede! Nå gleder vi oss til fortsettelsen!

Lars og Siv på Lerkendal.

Flatås Lions 2011

Flatås Lions trener for en ny sesong! Hver tirsdag møtes vi i Granhallen til trening. Vi har det kjempefint sammen, og det fine er at også nye spillere har funnet seg godt til rette. De siste spillerne er Even, Siv og Torgrim, og nå er vi 22 spillere! Nå gleder vi oss til å komme ut på kunstgresset, men først må det slutte å snø, for i slutten av april begynner sesongen, og slik ser den ut:

Så skjer det selvsagt mye mellom disse datoene, og når vi begynner utetreningene blir det på Flatåsen kunstgress hver mandag 18.00. Vi liker å ha tilskuere på treningene også!!!

Vi gleder oss til en ny sesong!!!

Lise til Athen!!!

Lise er bra heldig, og vi gleder oss sammen med henne! Hun er nemlig tatt ut for å representere Norge i håndball under Special Olympics. Dette er et kjempestort arrangement med idrettsutøvere fra hele verden. Rett og slett OL for utviklingshemmede. Hun blir borte i 14 dager. Først er det treningsleir og sosialt fellesskap i en uke med det norske landslaget på en gresk ferieøy. Så blir det herlige håndballkamper i Athen.
Vi er stolte av Lise og ønsker henne og det norske landslaget lykke til!

Vennskap 

Ømme muskler, svette og en stadig kamp med kondisensen. Joda, treningene kan ta på, og slik skal det være. Terping på tekniske detaljer, pasningsspill og de riktige bevegelsene både med og uten ball hører med til treningshverdagen. For ikke å glemme skuddtreningene. Fotball er lagspill. Vi sveises sammen. Det handler om vennskap. En stadig påminnelse om samhandling, og det å se hverandre som viktige medspillere.

Men vennskap må fungere utenom banen også. Flatås Lions er heldige. Forelder, bofellesskap og søsken legger til rette for møtesteder også utenfor banen. En sosial treningsarena som er like viktig. En slik arena er også gebursdagsfeiring. Selvsagt har ikke alle like stor mulighet til å invitere til selskaper, og skal heller ikke gjøre det. Men når forholdene ligger til rette, ja da er det utrolig populært, som da Philippe inviterte hele laget til sin 30-årsdag. Det var søstera, Nathalie, som stod bak arrangementet sammen med sine venner. Så var det ikke bare Flatås Lions som var invitert. Venner som har betydd mye for Philippe og Nathalie da de kom til Norge som flyktninger. Derfor fikk vi på fotballaget oppleve vennskapets mangfold. Spillerne fikk møte mennesker de aldri har sett før, men som bety mye for vertskapet. Det handler om vennskap. Takk for en koselig kveld med deilig pizza og gode kaker, og ikke minst trivsel der vi fikk oppleve hvor viktig gode venner er.

Vi er i gang!

Flatås Lions trosset kuldegradene ute og hadde en utrolig fin start på året 2010. Så og si fulltallig var vi også, og stemningen var stor. Mange var glad for at juleferien var over. Nå var det godt å trene igjen, og noen ekstra kilo skal bort!

Det som gledet aller mest på årets første trening var Thea! Hun er vernepleiestudent, siste året, og skal være praktikant hos oss ut mars. Hun tok laget med storm, og fikk mange nye venner allerede første kvelden. Thea har en allsidig bakgrunn. Ingen ulempe at hun har spilt fotball for Trondheims-Ørn, Kvik og Leknes i Lofoten. Basket og kickboksing er andre idretter hun har erfaring fra. Hun har også en allsidig utdannelse: Psykologi grunnfag, Idrett grunnfag, halv fysioterapi-utdannelse, og nå avslutter hun snart en tre-årig utdannelse som vernepleier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. På fritida jobber hun som instruktør og treningsleder ved 3T i Midtbyen. Vi gleder oss til å bruke hennes erfaringer og allsidige praksis! 

Selv om Thea fikk hilse på alle spillerne før vi startet treningen, kom kaptein Lise med følgende kommentar mot slutten av treningen: ”Helge, kan vi ikke sette oss i en sirkel på banen før vi går hjem, slik at Thea kan bli enda bedre kjent med oss. Alle spillerne kan fortelle på nytt hva de heter, hvor de bor og hva de driver med på fritida.” Som sagt så gjort. En trivelig slutt på årets første trening, og midtpunktet var alle spillerne + Thea. Og når Mads stiller opp med årets julegave, nytt fotoapparat, ja så blir også årets første trening foreviget.

Juleavslutning

Tradisjonen fortsetter og Flatås Lions avsluttet årets sesong med juleavslutning.
Spillere, forelder og ledsagere møttes på Granskogen skole. Pizza og kaker, og ikke minst godt humør. Takk til forelder som nok en gang stilte opp og gjorde denne fine festen mulig. Takk også til Lars’ far som hadde laget film fra Landsturneringen i Ålesund, og alle spillere fikk hver sin DVD. Strålende!

Men det var Rosenborg som skulle sette sitt preg på festen. Først kom Espen Johnsen, og da stod jubelen i taket. Det er tre år siden laget møtte ham i forbindelse med opptaket av NRK-programmet ”Løvene fra Flatåsen.” Det har vært lite spilletid for Espen siden han kom tilbake til Rosenborg, men ingen fikk ut av ham hvor han spiller neste sesong.

Pizza’ en satte seg nesten fast i halsen da nye gjester like etterpå dukket opp. Harald Pedersen stod plutselig i døra sammen med to av Rosenborgs junior- spillere, Simen Wangberg og Mushaga Batenga. Kjetil fornektet seg ikke. Han visste både navn og alder på de som var kommet. Han er som et levende leksikon innefor alt som har med fotball å gjøre. Et utrolig spennende besøk, og Simen og Mushaga svarte villig på spørsmål fra Flatås-gjengen.  Ingen hadde noe i mot å motta årets fotball-statuett av disse fine Rosenborgspillerne. Det var kveldens høydepunkt.

Takk til Rosenborg som på denne måten verdsetter og støtter fotballag som Flatås Lions.
Nå tar vi som Rosenborg en velfortjent juleferie og sier til alle fotballvenner:

Ha en riktig god jul!

Vår nyeste tilskudd på laget, Odd Jørgen,
sammen med Simen Wangberg og Mushaga Batenga

Nye spillere!

Flatås Lions vokser. Her er våre to nyeste spillere, Andreas og Lasse. De har allerede blitt varm i trøya, og ny Flatåstrøye er ikke å forakte. Begge to har debutert i kamp, scoret mål og stortrives sammen med de andre. Ja, en stor Blomst til de andre spillerne som også tar seg av nye. Flere av de mest erfarne har vært ”ledsagere” under trening og kamp, slik at våre nye spillere blir inkludert på en god måte. Dermed oppstår det en fin læringsprosess for begge parter.
Flatås Lions består nå av 18 spillere!!!

Bronsefinale!

Flatås Lions har vært i Ålesund. Årets Landsturnering der over 1100 fotball- og håndballspillere fra hele landet var samlet. Vi reiste med 16 spillere og 15 ledere, og hadde en utrolig fin tur. Herlige fotballkamper med full innsats, og ikke minst godt fellesskap der alle ble sett og verdsatt. 

Flatås Lions stilte med to lag, delt etter ferdighetsnivå. Det betydde mye spilletid for alle, både på C-laget og D-laget. D-laget scoret hele 12 mål på 4 kamper. Likevel ble det 3 tap, men seieren i siste kamp gjorde at vi hadde følelsen av å ha vunnet alle kampene. Idrettsgleden var enorm!!! 

Sportslig sett var det C-laget som gjorde det best. Etter å ha vunnet innledende gruppespill, ble det tap i en jevn kamp mot Viking, laget som vant hele turneringen. Bronsefinalen ble spilt mot Tempo Moss. Selv om vi hadde de beste sjansene ble det 0-0, og straffesparkkonkurranse. Treneren til Tempo Moss sa følgende etter å ha slått oss: - Vi skulle ha delt 3.plassen!!!

Men å bli det fjerde beste laget av i alt 16 lag er vi veldig stolte av!!! 

Det var mange høydepunkter under Landsturneringen. Et av dem var å møte laget fra Vietnam. Norges Fotballforbund har arbeidet med å gi et fotballtilbud for utviklingshemmede i Vietnam. Laget var på treningsleir i Norge ei uke før turneringen begynte. Selv om de tapte alle sine kamper, så lærte de oss mye om hva som er viktigst. Livsglede og menneskeverd. Det var en ære og glede å spille mot et lag som viser at det nytter å inkludere, og at fotballen er et fellesskap på tvers av landegrenser og verdensdeler. Takk Vietnam for at vi fikk spille mot dere! 

En stor takk til Nettbuss og sjåfør Terje som kjørte utrolig sikkert og behagelig. Ikke minst vil vi takke alle som gjorde det mulig å reise den lange veien til Ålesund. Jeg tenker spesielt på Trondheim kommune, Stiftelsen Fridheim og ikke minst TUBFRIM. At det å ta vare på frimerker, og sende dem til TUBFRIM er viktig. Det kommer også utviklingshemmede til gode. Takk!!! 

Så glemmer vi heller ikke besøket i Atlanterhavsparken, banketten og Colour Line Stadion der vi spilte alle våre kamper. Den ytre ramme kunne ikke ha vært bedre. Og til neste år venter Bergen!

Nils (65) fra Kabelvåg, ville spille fotball på Landsturneringen.
Da Norges Fotballforbund spurte Flatås Lions om vi kunne inkludere ham i laget,
var svaret fra alle spillerne: JA!

Fotballfest!

Det var liv og røre på Flatåsbanen. Utviklingshemmede fra hele Trøndelag møttes til fotballdyst, og viste stor idrettsglede. Flatås Lions arrangerte denne dagen fjerde år på rad, og nok en gang ble det et vellykket arrangement. Selv om det var ganske kaldt, holdt regnet seg unna. Foreldrene stilte opp med kaffe, vafler og varme pølser, og mellom fotballkampene var det mange som tok tid til å slappe av med noe å bite i.

Ros til våre lokale dommere på Flatåsen. De gjorde en kjempejobb, og fikk applaus både før og etter kampene. Det er det ikke mange dommere som får.

Turneringen var preget av fair play, og godt samarbeid lederne i mellom. Trøndelag kan var stolte av tilbudet som gis i Leksvik, Nessegutten, Vinne, Stjørdal, Ranheim, Prima, Rosenborg og Flatås Lions. Vi er blitt en stor fotballfamilie! Nå gleder vi oss til å besøke Ranheim på torsdag 18.juni, og så er det bare en trening før vi tar en velfortjent sommerferie.

Så fikk vi litt av en overraskelse på Flatåsbanen. 3 fotografer fra Frilænsfotografan dukket opp med kamera og telelinser. De ville på sin måte dokumentere fotballfesten. Dette ville de gjøre hel gratis!!! Over 200 bilder forteller om stor idrettsglede, og etter den fine lørdagen på Flatåsen har vi fått en CD til hvert av lagene. Vi takker og bukker. En slik holdning gir inspirasjon til å stå på videre. Flatås Lions har lagt ut noen av bildene på sin hjemmeside.

Nye Spillere

Flatås Lions vokser. Lars og Jørgen har funnet seg godt til rette på Flatås Lions, og er blitt tatt godt i mot av de ”gamle spillerne. Her er de fotografert da Flatås Lions åpnet sesongen med Fotballkveld på Verdal. Jørgen scoret sine to første mål for Flatås Lions og Lars kan også være fornøyd med sin innsats. Vi spilte tre kamper og smiler litt over misbrukte sjanser. Spillet var meget bra, men det ble mye stang ut. Kanskje ikke så rart med tanke på at vi bare hadde en utetrening bak oss før vi dro til Verdal. Det ble tre tap og en seier, men stemningen var likevel på topp. Artig å treffe fotballvennene fra de andre lagene i Trøndelag! 

Norge rundt med Flatås Lions

Livsglede og menneskeverd. Hva er vårt dypeste behov som menneske? Jo, det er å bli sett og verdsatt. Vi ønsker alle å få en bekreftelse at vi er verdifulle, og har mulighet til utvikling. 

Trener Helge er på farta som aldri før. Med seg i kofferten har han med seg fortellingen om Flatås Lions, en fortelling nettopp om menneskeverd og verdifulle fotballspillere som har lært en trener hva som er viktig i livet. En fortelling om livsglede og menneskeverd. Etter at boka ”Gull verdt” kom ut sist høst har han holdt fordrag så å si over hele landet.

Det har vært mange spennende oppdrag. Det begynte samme uka som boka kom. Norges Idrettsforbund og Norsk Tipping benyttet ham under Kunnskapsturneen i Harstad og Ålesund.
I år begynte det med Idrettsgallaen på Hamar. Sammen med Sveriges tidligere statsminister Göran Person og kultur og idrettsminister Trond Giske, holdt Helge foredrag for ca.600 mennesker. Etter dette foredraget har det gått slag i slag.
Han har vært i Bodø flere ganger, Oslo og Idrettshøyskolen, Drammen, ja mange andre plasser. Men det har vært flest foredrag i Trondheim i ulike sammenhenger. Det var spennende å være på St.Olav der ca 150 ambulansepersonell (luft og land, almarmsentralen og ikke minst de som arbeider på legevakten. Ulike organisasjoner for funksjonshemmede og utviklingshemmede har også fått besøk. 

Foredragene han holder er som en fortelling i ord og bilder, ja levende film, og det fortelles om latter og engasjement. Folk blir rett og slett berørt. Selv om det handler om et fotballag, så er overføringsverdien stor til alle samfunnslag. 

Helge gjør ikke dette for pengenes skyld. Alle honorarer går direkte til Flatås Lions, og han er ikke dyr.
Hvis du vil ha besøk, ja så kontakt Helge direkte:

Mobiltelefon        95879025
E-Post               he-gud@online.no

Rosenborgprisen!

Trøndersk Idrettsgalla i Trondheim Spectrum. Aldri har Flatås Lions vært pyntet til fest som lørdag 6.desember. Forventningen er på topp. Vi kan vinne to priser. Den ene prisen etter den andre blir delt ut. Nå er det kanskje vår tur? Det gjelder Årets lag. De nominerte blir presentert av Arne Scheie. Og årets vinner ble: Byåsen Håndball, Elite! Jeg ser skuffelsen i ansiktet på spillerne. De hadde så lyst å vinne. Men det kommer en ny mulighet. Tore Strømøy annonserer at nå skal RBK-prisen deles ut for første gang. Der er Helge Gudmundsen nominert, og når han skal presenteres kommer følgende ord fra Scheies munn: 

"Vedkommende viser et engasjement og entusiasme som får frem det beste i hver utøver og i støtteapparatet rundt laget. Vedkommende er en pådriver for at denne gruppen utøvere skal oppleve mestring, økt selvfølelse, fysisk aktivitet og oppleve seg selv som verdifulle, samtidig som at dette arbeidet har åpnet øynene til funksjonsfriske mennesker slik at de ser gleden og varmen som disse menneskene utstråler.

Gjennom sitt arbeid for denne gruppen, har vedkommende vært med på å endre holdninger og gitt økt initiativ i flere klubber for å kunne tilby et godt fotballtilbud.

Han var initiativtaker for oppstart av dette laget for 12 år siden, og har siden den gang vært lagets faste trener og leder.

Han har i høst gitt ut bok om laget sitt med tittelen ”Gull verdt”, og han har vært dyktig i å sette fokus på utøverne og den gleden som de opplever gjennom et slikt fellesskap. Han må betegnes som en ”ildsjel” med en sterk utholdenhet og trofasthet i et svært viktig frivillig arbeid.

Spenningen er til å ta og føle på.

”Og vinneren er Helge Gudmundsen!”

Men det er ikke bare vinneren som blir bedt om å komme opp på scenen. Hele laget må opp. Det gir prisen en ekstra dimensjon. Rosenborgprisen gjelder hele laget, ikke bare treneren. Så betyr det også mye for foreldrene. Hør bare hva mor til Marius, Toril, skrev til Rosenborg dagen etterpå:

Jeg vil takke for at Helge Gudmundsen fikk RBK`s ærespris. Det var kjempefortjent og gir idretten til våre ungdommer et stort løft.
Det at de fikk komme fram og vise seg fram betyr utrolig mye for spillerne og for oss foresatte også.
Alt som skjedde igår er med og bidrar til at det ikke er så spesielt å være spesiell. De er verdifulle for den de er.
Våre spillere får være med på en helt vanlig idrettsgalla for helt vanlige mennesker, de løftes fram i lyset sammen med andre,
ikke i et eget arrangement som bare er for personer med spesielle behov.
Det er utrolig godt for oss som ofte er på sidelinja av det som skjer ellers i samfunnet.
Det gjør meg og mange med meg veldig glad og gir håp for framtida.

Jeg slutter meg til hennes ord og takker Rosenborg for prisen og for 50.000,- som vi deler med alle lagene i Trøndelag, Vinne, Nessegutten, Leksvik, Stjørdal, Ranheim, Prima og Rosenborg. Vi er som en stor fotballfamilie!!!

Boka ”Gull verdt” til RBK

”Hvis RBK leser denne boka, ja da vil RBK bli seriemester i 2009.”